Strandcampingen

For jeg liker aller best å velge plass selv. Det meste av arealet til campingen er skyggefullt, takket være mange trær. Det er her de fleste har parkert, og jeg kan se at mange har rigget seg til for å bli her lenge. Vi kjører rett forbi. Vi skal bare bo her én natt og vil så nærme havet som mulig. Og det er bra med ledige plasser helt inntil stranden. Men, selv om vi kun er hundre meter unna, er det ikke mulig å se havet. Det er skjermet med et gjerde og en forhøyning i terrenget.

Kortidsopphold

Vi er på vei nordover og hjemover. De lange kjøreetappene begynner ikke før neste dag, har vi bestemt. Nå skal vi nyte solen, stranden og de flotte omgivelsene.

Samme morgen ble jeg nesten litt urolig da jeg ikke fikk booket plass på de første to-tre campingene vi ønsket. De tok kun imot nettbestillinger på tre dager eller lenger. Men, etter henvendelser på e-post og telefon, kunne vi plutselig velge blant flere tilbud. Greit å vite, jeg tror mange med bobil gjerne vil flytte på seg oftere enn campinggjester flest. Høysesongen slik den er definert av campingen, begynner 14. juli og varer til 23. august.

Stille og rolig

Campingen ligger i et stille og rolig område, rett ved en golfbane. Det er noen restauranter i området. Vi rakk å teste ut strandrestauranten Les Dunes, som ikke får særlig god karakter fra oss, verken på maten eller servicen. Den beste butikken i området hører til campingen, som også har restaurant. Her serveres enkel og grei mat til en fornuftig penge.

Svømmebassengområdet er både velholdt og innbydende, og det er et stort servicebygg rett ved. Stranden var lite folksom i begynnelsen av juli. Hver morgen sørger mannskap og traktorer for at sanden er ren og pen. I nordlig retning kan man hvile øynene på øya Illes Medes og klippene ved Parc Natural del Montgri. Takk for besøket, vi fikk akkurat det vi var ute etter: Fred, ro, sol, friskt saltvann og en dupp i bassenget.