Trøndelagskysten er helt biff!

En ting som gjør nettopp Storvika til en helt unik badestrand er at den er omslynget av en naturlig klatrevegg. Det er flott tilrettelagt for å prøve klatreferdighetene sine ved at det er satt opp faste bolter i fjellveggen. Det kreves ikke de største klatreferdighetene, her er det ruter både for ferske klatrere og de som ønsker litt utfordringer. Men det er ganske stor forskjell på tidevannet, så pass på å komme ned fra veggen før det blir flo.

Bading og klatring

Vi badet og klatret og hadde det supert. Da kvelden nærmet seg, begynte vi å tenke på et sted å overnatte. Valget falt på Steinvikholmen slott, omtrent 20 minutters kjøretur unna. Første gang vi var der fyrte vi bål i fjæra og nøt lyden av en opera i det fjerne. Steinvikholmen hadde sin storhetstid på 1500-tallet, men stedet brukes fortsatt hyppig, blant annet til utekonserter. Det var helt magisk å høre konserten på avstand, så jeg kan bare forestille meg hvordan det var å være på konserten innenfor murene.

Selve slottet ligger på en holme, men rett før holmen, langs vannet, er det tilrettelagt for bobilparkering. For en hundrelapp står du trygt og har tilgang til toalett. Parkeringen er så nær vannet at en morgendukkert er på sin plass, spør du meg. 

Da vi kom til Steinvikholmen, var vi råsultne etter all klatringen. Joshua, en kompis stod for matlagingen og det var biff på menyen. Jeg har aldri vært noe særlig tilhenger av biff, verken å spise det eller å lage det. Men det var før jeg lærte denne stekemetoden som gjør at kjøttet nærmest smelter på tungen. Trikset er å ha stekepannen sinnsykt varm. Så varm at bobilen blir røyklagt. Det er bra vi har kjøkkenet i døråpningen på vår bybobil.

Til biffen kokte vi poteter og laget en avocadosalat. I tillegg hadde vi karamellisert løk og mannen min toppet biffen sin med blåmuggost (jeg holder meg langt unna det). Dette smakte sinnsykt godt.

Blikk

Neste dag våknet vi opp til blikkstille vann og blå himmel. Etter frokost tok et par av oss en skikkelig svømmetur. Det var på med våtdraktene og så hoppet vi i vannet ved bobilparkeringen. Det ble en fin drøy times svømmetur rundt slottet og tilbake. Det var en del strøm rundt odden på holmen, men ikke verre enn at det gikk fint å svømme.

Fine fiskemuligheter er det også her, og mannen min fant frem fiskestanga. Det ble dessverre ikke fisk, men det gikk fint siden det er gangavstand til Steinvik Gårdsutsalg. Hadde vi visst bedre, så hadde vi kjøpt biffen her. Her hadde de lokalprodusert wagyu-biff, og masse annet godt. Vi kjøpte med oss limousinburger, og de smakte supergodt. 

Alpakka har de også på gården, og er du heldig, så får de kose med dem. Mykere pels har jeg aldri vært borti. Prøv å ta den på nesa, den er helt sykt myk.

Vi kom tilfeldigvis på et beleilig tidspunkt, for både bonden og kona tok seg god tid til oss. Vi fikk vite om hvordan de begynte med wagyu kjøtt, om alpakka og alt annet vi lurte på. Vi hadde med oss fem år gamle Filippa, som var storfornøyd med å kose med alpakkaene og plukke jordbær fra åkeren.

Glade og fornøyde kjørte vi hjemover, det var innholdsrike 24 timer. En skikkelig kortreist miniferie.